Cities have always offered anonymity, variety, and conjunction, qualities best basked in by walking: one does not have to go into
the bakery or the fortuneteller's, only to know that one might. A city always contains more than any inhabitant can know,
and a great city always makes the unknown and the possible spurs to the imagination.”
― Rebecca Solnit, Wanderlust: A History of Walking
Jeg ledet tidlig på 2000-tallet arbeidet med å bygge en ny-by utenfor Vilnius, Litauen. Dessverre satte finanskrisen i 2008 en stopper for planene. Under noen av prinsippene vi la til grunn for prosjektet:
20.000 mennesker i et tilnærmet selvforsynt småsamfunn bygget med både urbane og mer landlige omgivelser.
Arbeid, skoler, butikker, caféer, kulturinstitusjoner, idretts-anlegg, helseinstitusjoner og boliger av alle slag og størrelser – innen ett og samme område.
Urban, bilfri småby-dannelse (office park) med kontorer, restauranter, uteliv og leiligheter som senter i ny-byen. En aktiv, dynamisk småby midt inne i ny-byen!
Gangavstand mellom alle funksjoner – med tilrettelagte stier for walk-and-talk – fra bolig til kontor, skole, barnehage, butikk og alle former for aktiviteter.
Største tillatte kjøretøyer ville vært golfbiler inne i selve ny-byen. Adkomst med vanlige biler fra ringveier rundt de ulike kvartalene i ny-byen (bløtkakeprinsippet).
Tilpasset for mennesker i alle aldre og livssituasjoner, tilrettelagt for naboskap og -hjelp slik man ofte så i eldre tiders landsbyer.
Grønn, miljøvennlig – selvforsynt med energi, effektiv behandling av avfall, osv.
God tilgang til vann og andre naturelementer.
Godt tilrettelagt for sport og fritidsaktiviteter.
Kort sagt et godt sted å bo, leve og arbeide – for mennesker i alle aldre!